Mentaliseringsbasert terapi

MBT bygger bro mellom psykoedukative, kognitive og psykodynamiske forståelsesformer og teknikker.

En mentaliseringsbasert tilnærming kan benyttes i individualterapi, gruppeterapi, parterapi, familieterapi – og ikke minst i miljøterapi. Den terapeutiske holdningen innebærer å være ikke-vitende nysgjerrig, leken, aktiv i dialog med pasienten, med et fokus på å “minding the mind”. Mentaliseringsbasert terapi retter fokus mot prosess mer enn innhold, og er en prosess av felles oppmerksomhet hvor pasientens mentale liv er i fokus.

De fleste terapiformer fremmer sannsynligvis mentaliseringsevnen, og mentalisering vil i praksis ofte være en kjerne i psykoterapeutisk samhandling. Det spesifikke aspektet ved mentaliseringsbasert terapi er det systematiske fokuset på å fremme nettopp disse evnene og å anvende den psykoterapeutiske konteksten for å utvikle dette. På den måten kan mentalisering fungere som overordnet begrep som guider klinisk arbeid, og med fokus på både kognitive og emosjonelle prosesser bygge bro mellom psykoeduaktive, kognitive og psykoanalytiske teknikker. Men til forskjell fra de tradisjonelle kognitive terapiformene, har mentaliseringsbasert terapi ikke bare fokus på egne tanker, men også både tanker og følelser hos andre.

Det er et spesifikt fokus på selve den terapeutiske relasjonen. Den terapeutiske relasjonen vil aktivere tilknytningssystemer. En effektiv psykoterapeutisk relasjon er den beste analogen til en sikker tiknytning som kan fostre mentalisering. Psykoterapi gir muligheten til å utforske tanker, følelser, håp, ønsker, behov, drømmer m.m., men også muligheten til å lære av feil i mentalisering.

Så langt har mesteparten av behandlingsforskningen blitt gjort på ustabil personlighetsforstyrrelse. En mentaliseringsbasert behandling har blitt manualisert og utviklet for ustabil (borderline) personlighetsforstyrrelser, og har vist seg å være effektiv i en randomisert, kontrollert studie (Bateman & Fonagy, 1999, 2001). I denne studien ble mentaliseringsbasert behandling anvendt på en dagavdeling over 18 måneder og ble sammenliknet med annen behandling. Mentaliseringsbasert behandling viste seg å være effektiv med tanke på å redusere innleggelser, medikamentbruk, suicidalitet og selvskading. I tillegg viste pasienter reduksjon i depresjon og angst, og også bedring i sosial og interpersonlig fungering. Pasientene fortsatte å vise bedring på disse områdene også et etter avsluttet behandling (Gunderson, 2004; Bateman & Fonagy, 2001).