1.innledning

Institutt for mentalisering er en ideell stiftelse (Orgnr 914 626 374) med formål å fremme utvikling av og forståelse for mentaliseringsteori og mentaliseringsbasert terapi (MBT). Instituttet tilbyr utdanning i MBT i forskjellige formater: Individualterapi, kort og langtids gruppeterapi, miljøterapi, familieterapi og med modifikasjoner for forelderrolle, barn og ungdom. Instituttet mottar økonomisk støtte fra Helsedirektoratet.

Instituttet har knyttet til seg en lærerstab som dekker et bredt felt innenfor behandling, og har særlige kompetanser i forhold til personlighetsforstyrrelser, rus, spiseforstyrrelser og foreldres omsorgskompetanser. Det er mulighet for skreddersydde forelesninger, kurs og seminarer. Lærere godkjennes av styret. Lærermøter arrangeres for å dele erfaringer fra opplæringsvirksomhet, kvalitetssikre tjenestene og diskutere fremtidige utfordringer. Det avholdes ikke klinisk virksomhet innen Instituttet. Vi har tilknyttet sekretær som tar seg av merkantile oppgaver som håndtering av påmelding og kontroll av opptakskriterier mm.

Institutt for mentalisering har lang erfaring i å utvikle og tilby psykoterapiutdannelse for psykologer og leger både i individualterapi, gruppeterapi, familiebasert terapi og miljø/døgnbehandling. Tradisjonelt er mentaliseringsbasert terapi regnet som en psykodynamisk psykoterapi og hviler på et relasjonelt fundament. I utdannelsen vil det inngå en teoretisk modul med gjennomgang av de forskjellige psykoterapiskoler, fra psykoanalysen over objektrelasjonsteori til selvpsykologi, kognitiv psykologi og mentaliseringsteori.

Mentalisering viser til det å forstå egne og andres og handlinger som meningsfulle uttrykk for et indre liv (tanker, følelser og intensjoner) (Fonagy et al., 2019, 2002). Mentaliseringsbasert terapi og arbeid integrerer forskningsfunn, klinisk erfaring og teori fra ulike fagtradisjoner som utviklingspsykologi og tilknytning, psykoanalyse, kognitiv psykologi og nevrobiologi (Fonagy et al., 2002, 2019).

Institutt for mentalisering er bredt orientert når det gjelder teorier og empiri som bidrar til å forstå personligheten og dens utvikling, årsaker til psykopatologi og behandlingsmessige problemstillinger og tiltak. Mentalisering er en allmennmenneskelig egenskap som er relatert til psykisk sunnhet, på samme måte som psykopatologi er korrelert til problemer med mentaliseringsevnen. En grunnleggende forståelse er at mentalisering utvikles i en tilknytningsrelasjon og at denne egenskapen er sentral i å kunne forstå seg selv og agere i mellommenneskelige sosiale forhold. Traumer og belastninger medfører risiko for uhensiktsmessig utvikling av mentaliseringsevnen og risiko for psykopatologi. Gjennom en åpen og nysgjerrig holdning hjelpes pasienten til å utvikle og fastholde evnen til mentalisering, dvs å kunne sammenkoble reaksjonsmønstre hos seg selv og andre med hendelser, følelser, tanker og behov. MBT er således en bred og anvendelig psykoterapeutisk terapitilnærming til flere pasientgrupper, i og utenfor institusjonssammenheng, til både alvorlige psykiatriske lidelser innenfor det offentlig så vel som i privat praksis.  Et sentralt prinsipp i mentaliseringstilnærmingen er at rammer og intervensjoner tilpasses pasientens forutsetninger, motivasjon og livssituasjon.

Mentaliseringsbasert terapi (MBT) er en evidensbasert psykoterapi utviklet av professorene Anthony Bateman og Peter Fonagy (Fonagy et al., 2019). Terapiretningen var utviklet til behandling av personlighetsforstyrrelser, primært borderline personlighetsforstyrrelse, men i den senere tid er det en bred utvikling av mentaliseringsbasert terapi til andre psykiatriske tilstander. MBT har stor utbredelse i Norden og tilbys ved de fleste helseforetak i Norge.

Mentaliseringsbasert terapi (MBT) er en moderne, evidensbasert, psykodynamisk behandlingsform.

MBT brukes i dag ved ulike tilstandsbilder:

• Spiseforstyrrelser, se Robinson, Skårderud og Sommerfeldt, 2019 
• Depresjon, se Bateman mfl, 2023
• Angstlidelser, se Høgenhaug mfl, 2021 og Rudden mfl, 2006
• Psykose, se Weijers og ten Kate, 2020, Debanne mfl, 2020
• Misbrukslidelser, se Morken mfl, 2017
• Dissosiative,- og traumelidelser, se Allen, 2012, 2013
• ulike personlighetsforstyrrelser; antisosial personlighetsforstyrrelse, se Bateman mfl, 2023, unnvikende personlighetsforstyrrelser, se Carlsen og Jordet, 2024; Jordet og Ladegaard, 2018. 

MBT er tilpasset for forskjellige aldre:

•  Meta-analyse MBT voksen, se Malda-Castillo et al., 2018
• Meta-analyse MBT barn og familie, se Byrne et al., 2020.
•  Mentaliseringsbasert terapi med barn, se MBT-C; Midgley et al., 2017
• Mentaliseringsbasert terapi med ungdom, se MBT-A; Rossouw et al., 2021; Rossouw & Fonagy, 2012
• Mentaliseringsbasert terapi for familie og system (MBT-F), se Bevington mfl., 2017; Wiwe, 2017. MBT-F er utviklet som et samarbeid mellom forsknings- og behandlingssentrene Anna Freud Centre, Yale Child Study Center og UCL og beskrevet implementert i en rekke tjenester (spesialisthelsetjeneste, førstelinjetjenester, barnevern, helsestasjon og skolerådgivning).

2.Overordnet målsetning

Det er et mål at kandidatene skal tilegne seg gode kunnskaper om fagfeltet innenfor mentaliseringstradisjonen i dag, og den historiske bakgrunnen for dette. MBT utdannelsen har som formål å sikre deltakerne en dybdegående kjennskap til psykodynamisk terapi med overbygning av mentaliseringsteori og kliniske kompetanser til å kunne utrede og vurdere pasienter gjennom hele livsløpet, og til personer med et bredt spekter av psykiske plager. Videre vil det fokuseres på etablering av behandlingsallianse med behandlingsplan og målsetning. Med bakgrunn i inngående kunnskap om utviklingspsykologi, endringsteori og vurdering av mentalisering har kandidaten gode forutsetninger for å vurdere behandlingsbehov, behandlingsutsikter, hensiktsmessig behandlingsprogresjon og behandlingsresultat. Dette er særlige kompetanser i MBT, da metoden som nevnt i utgangspunktet var utviklet til pasienter med borderlinepersonlighetsforstyrrelse, hvor nettopp problemer med allianse og enighet om formålet med behandlingen ofte blir utfordret.

3. Beskrivelse av spesialiteten i psykoterapi

Omfang og organisering

Utdannelsen går over tre år med fire årlige samlinger, hver på fire dager som kombinerer teori og veiledning, totalt 48 dager. Dagene vil være inndelt med teori og veiledning, i alt 160 timers teori og 120 timers veiledning i gruppe. I følge kravet til Norsk Psykologforening vil det mangle 60 timers veiledning, hvorav 40 av disse skal være individuell veiledning. Dette kan evt kjøpes ekstra hvis ønskelig, og disse kan gjerne gjennomføres på arbeidsplassen. Veiledning blir gitt i grupper med maks 4 deltakere. For å sikre kandidatenes evne til kritisk gjennomgang av litteratur og presentasjon av kompetanse, vil kandidatene på tur presentere relevante tekster hvor de knytter teoretisk kunnskap opp til aktuell klinisk hverdag. Det vil fremlegges og diskuteres i plenum. Dessuten vil den ansvarlige lærer presentere teori og utføre og veilede praktiske workshops i form av rollespill.

Målgruppen

Målgruppen for spesialiteten i psykoterapi er psykologer som har gjennomført fellesprogrammet og skal arbeide med oppgaver der psykoterapeutisk kompetanse er relevant (se Krav til praksis i psykoterapi | Psykologforeningen).

Samlinger (12 samlinger, til sammen 48 dager)

Undervisningen er seminarbasert. I seminarene gjennomgås forskningsbasert teori og kunnskapsgrunnlag for mentaliseringsbasert terapi og arbeid, og gjennomgående integreres deltagernes praktiske erfaring med teori og ferdighetstrening. Deltakerne vil bli bedt om å dele egne kasus og se disse i lys av den kunnskapen som presenteres. Det vil bli lagt særlig vekt på utvikling av en helhetlig, teoretisk forankret problemforståelse som kan deles med pasienten, og eventuelt pårørende i form av en kasusformulering. Denne vil være gjennomgående i terapiforløpet og vil revurderes løpende. Deltakerne vil øve eksplisitt på å organisere behandlingsforløpet i samarbeid med pasienten og eventuelt pårørende.

Litteraturen vil være på engelsk og norsk. Det forventes at deltakerne leser og forbereder aktuell litteratur mellom samlingene. Litteraturlisten vil fornyes og suppleres fortløpende.

Arbeidsform

Utdanningen vil i betydelig grad legge opp til ferdighetsbasert opplæring gjennom visning av videomaterialet, demonstrasjon av teknikker, utforming og bruk av kasusformuleringer, rollespill, samt videobasert veiledning.

Gjennomgående lærerkrefter og veiledere

De gjennomgående lærere vil være psykologspesialist Henning Jordet og psykologspesialist Bente Sommerfeldt. Begge har omfattende klinisk og undervisningsmessig erfaring i anvendelse av MBT og er MBT sertifisert samt godkjente spesialister i psykoterapi. Det vil dessuten innhentes relevante gjesteundervisere med særlig kompetanse innenfor de forskjellige områder.

Veiledning (120 timer)

Veiledning skal gjennomføres av psykologspesialist med spesialitet i psykoterapi og med dokumentert metodekompetanse i mentaliseringsbasert terapi. Veiledningen foregår i kombinasjon med teori og organiseres i gruppe med inntil 4 psykologer pr veileder. Veiledningen samsvarer med reglementet og utfyllende bestemmelser for veiledning ved NPF.

Egenterapi

Det er et krav om 100 timers egenerfaring med psykoterapi fra Norsk Psykologforening. Egenerfaring skal fremme økt selvforståelse hos psykologen, noe som igjen bidrar i terapeutiske prosesser overfor pasienter. Dette gjøres gjennom fokus på seg selv som person og forholdet til andre, empatiutvikling, god affektiv regulering og støtte, samt refleksiv tenkning. Dette vil også kunne gi psykologen nødvendige forutsetninger for å ivareta seg selv. Egenerfaring kan gjennomføres individuelt og/eller i gruppe med psykologspesialist eller en med ekvivalent kompetanse. Kravet om egenerfaring kommer i tillegg til de obligatoriske 180 timer med veiledning. Egenterapi godkjennes som egenerfaring.

Egenterapi/erfaring vil ikke inngå i utdannelsen og kandidaten må selv sørge for dette. Vi vil være behjelpelige med å anbefale terapeuter innenfor samme retning som utdannelsen for å sikre en mest mulig helhetlig læringsprosess.

4. Kompetanse og forventet læringsutbytte

Gjennom spesialistutdannelsen vil psykologene utvikle både høy profesjonskompetanse (generell), spesifikke metodekompetanser og samarbeidskompetanser (handlingskompetanser). Utdannelsen vil gi psykologspesialisten kompetanse i å beskrive, analysere og begrunne samt utvikle og tilpasse psykoterapeutiske metoder og samarbeide med andre. Kompetansene danner grunnlag for tilbakemeldinger fra veileder underveis og vurdering av faktisk læringsutbytte tilslutt.

Spesialistutdannelsen i mentaliseringsbasert psykoterapi vil gjennom praksis, teori og veiledning gi psykologen spesifikke ferdigheter og kunnskaper i psykoterapeutisk behandling av et bredt spektrum av tilstandsbilder, og systemene rundt dem. Metoden er transdiagnostisk, og med et utviklingspsykologisk kunnskapsgrunnlag med fokus på selvets utvikling, følelsesregulering og relasjonelt samspill og kompetanser. Utdannelsen vil tydeliggjøre hvordan enklere og mer komplekse tilstander kan behandles psykoterapeutisk på tvers av alder og hvordan metoden kan implementeres i førstelinjen så vel som i spesialisthelsetjenesten.

Psykologspesialistenes kunnskap kommer til syne gjennom å utvise forståelse for kompleksiteten som ligger i psykoterapeutisk arbeid. Gjennom utdannelsen skal psykologen kunne forvalte teoretisk kunnskap, prinsipper for endring, og tilpasse intervensjoner i møtet med den enkelte klient. Spesialisten skal ha økt forståelse for hvordan terapien skal tilpasses pasientens kjønn, seksuelle orientering, alder samt sosiokulturell og etnisk bakgrunn.

Generell kompetanse

Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner i utdannings- og yrkessammenheng, gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning» (Nasjonalt klassifikasjonsrammeverk for livslang læring).

Den generelle kompetansen som psykologspesialist innebærer å kunne:

• Løse komplekse faglige problemstillinger og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet
• Anvende fagetiske prinsipper i tråd med Etiske prinsipper for nordiske psykologer i komplekse problemstillinger og dilemmaer
• Sørge for brukermedvirkning på ulike nivåer (individ-, tjeneste- og systemnivå)
• Lede strategisk tjenesteutvikling
• Reflektere over potensielle konsekvenser som sosial og kulturell bakgrunn, samt personlige erfaringer kan ha på egen profesjonalitet, og opptre respektfullt i møte med individer og grupper
• Kritisk analysere og formidle egne faglige erfaringer og kompetanse Anvende kunnskap om andre faggrupper for å kunne samhandle tverrfaglig og på tvers av virksomheter og nivåer

Spesifikke metodekompetanser og handlingskompetanser

Mål: Å bygge sin praksis på oppdatert forskning om hva som er virksom og effektiv psykoterapeutisk praksis. Psykologspesialisten skal kunne beskrive, analysere og begrunne, samt utvikle og tilpasse psykoterapeutiske metoder i yrkesutøvelsen og kunne samarbeide med andre tjenesteytere.

Kandidaten vil i løpet av utdannelsen oppnå kunnskap og kompetanser i følgende:

• Arbeid med et bredt spekter av psykiske lidelser.
• Kjennskap til psykoterapeutiske modeller og anvendelsen av dem.
• Rammer for terapi. Oppstart,- prosess og avslutning av psykoterapi.
• Vurdering av psykoterapeutisk problemstilling og mentaliseringsevne.
• Identifisering av terapeutiske problemer og utarbeidelse av problemformulering, behandlingsplan og kriseplaner for å fremme fokus i terapi.
• Alliansearbeid.
• Grunnleggende prinsipper for mentalisering. Intervensjonsprinsipper og hvordan tilpasse intervensjoner i samarbeid med pasient og pårørende samt evaluere utfall i fellesskap.
• Emosjonelt innhold i sesjoner og hvordan jobbe med mentaliseringproblemer, affektutbrudd og krisetilstander.
• God kjennskap til profesjonelle og etiske retningslinjer og kunne reflektere over etiske dilemmaer i psykoterapeutisk praksis.
• Arbeide med overføring/motoverføring, vurdere hvordan egen bakgrunn og orientering kan påvirke behandlingen.
• Evne til å nyttiggjøre seg veiledning, hvor veiledning skal fremme refleksjon og fleksibilitet i terapeutrollen og bevisstgjøring omring egen behandlerrolle.
• Kultursensitivitet i sitt kliniske arbeid.

Etter gjennomført utdanning skal psykologen ha utviklet følgende ferdigheter i:

• Å kunne anvende mentaliseringsbasert teori som grunnlaget som bakgrunn for å forstå pasientenes aktuelle utfordringer, samt legge en behandlingsplan sammen med pasienten med dette som utgangspunkt.
• Har økte ferdigheter i å anvende teknikker, ferdigheter og intervensjoner som utgjør kjernen i mentaliseringsbasert arbeid.
  Kan systematisere erfaringer fra anvendelsen av mentaliseringsbasert behandling og vurdere behandlingseffekt forløpende (utredning, diagnostisering og tilpasse behandling).
• Å etablere, utvikle og opprettholde terapeutiske relasjoner.
• Å kunne redegjøre for hvordan bakgrunn og egenskaper ved terapeuten, pasienten, og emosjonelle og relasjonelle kvaliteter ved samhandlingen påvirker den psykoterapeutiske prosessen.
•  Å ha toleranse for å arbeide innen et høyt nivå av emosjonalitet og kompleksitet.
•  Å kunne redegjøre for forskning på effekten av mentaliseringsbasert teori og praksis og hvordan denne kunnskapen kan nyttiggjøres i egen klinisk praksis.
• Kunne anvende kasusformulering og brukermedvirkning i praksis for å sikre pasienters og deres pårørende innflytelse.
• Å ha kjennskap til forskning om hvordan evaluering kan benyttes for å optimalisere behandlingen, inkludert fange opp vansker eller hindre forverring i terapiforløpet. Dette omfatter evaluering og ivaretagelse av både samarbeidsrelasjonen og pasientens utbytte av behandlingen.
•  Å reflektere over og arbeide med egne reaksjoner og bidrag til den terapeutiske relasjonen.
• Å erkjenne betydning av, og kunne opprettholde rammebetingelser og terapeutisk holdning.
• Å sørge for tilbakemeldinger fra pasienten slik at man kan lære av egne erfaringer og best mulig ivareta terapien.
• Å sørge for selvivaretagelse og egenmentalisering.  

Risikoanalyse

Det finnes ingen forskning på potensielle negative effekter av MBT, men det vil være forventet at de samme generelle forbehold gjelder for MBT som for øvrig psykoterapeutisk praksis. Det er forskjellige teoretiske antagelser om hva som er negative effekter av psykoterapi og forskjellige hypoteser om hva som forårsaker de potensielle negative utfall. Det fremlegges konsensus om at negative effekter oppstår som konsekvens av forhold ved terapeuten eller terapien i seg selv og faktorene i den terapeutiske prosess (Berk & Parker, 2009, p. 792). Eksempler kan være at terapeuten fremme en forståelse av pasientens problem, som hen ikke kan identifisere seg med, eller at terapeuten velger et fokus for terapien, som forverrer problemet fremfor å lindre smerte hos pasienten, kan det potentielt føre til negative effekter (Linden, 2013, p. 289f). Andre kjente risikofaktorer er at terapeuten utøver sin praksis på en måte som er i konflikt med god klinisk praksis eller går ut over etiske retningslinjer for helsepersonell (Berk & Parker, 2009, p. 790; Lilienfeld, 2007, p. 56). Negative effekter kan også forekomme hvis terapeuten overskrider sine juridiske og etiske grenser overfor pasienten - eksempelvis i forhold til å innlede et seksuelt forhold til klienten eller ikke å avslutte terapi, når det burde avsluttes (Linden, 2013, p. 292). I tilligg kan det oppstå negative effekter, hvis pasienten mister sin autonomi som følge av upassende og overdreven avhengighet av terapien eller terapeuten (Berk & Parker, 2009, p. 790).

For å minimere risikoen for potensielle skadelige effekter, vil vi på utdannelsen fokusere på utarbeidelse av kasusformuleringer i samarbeide med pasienten, løpende evaluering av terapien, veiledning på terapier samt fortløpende drøfte etiske problemstillinger knyttet til rollen som psykoterapeut. Deltakere vil også måtte legge frem video fra terapisesjoner og veiledningen vil således være svært praksisnær og ferdighetsbasert.

5. Utdanningsaktivitetene

Kursene i psykoterapi består av 160 timer og strekker seg over en periode på 3 år med 4 samlinger pr år. Totalt 12 samlinger (48 dager). Målet er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise, pasientens og foresattes ønskemål i tråd med prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og i lys av den konkrete yrkesutøvelsen. På kursene presenteres teori og metoder som er i tråd med både generell og spesifikk kompetanse som er beskrevet i kapittel 4.

Med utgangspunkt i den overordnete undervisningsplanen er det utformet en plan for hver samling som består av valg av tema, mål og innhold, læringsutbytte og anbefalt litteratur. Litteraturlisten vil suppleres og oppdateres fortløpende.

1. Året

Samling 1: Introduksjon, teoretisk rammeverk, empiri for MBT, utvikling og status i dag (4 dagers undervisning)

Tema: Innføring i mentaliseringsbegrepet, teori og empiri for MBT, rammer for MBT, tilknytningsteori og nevrobiologi, affekter og mentalisering, standardmodell og prinsipper for MBT.

Mål og innhold: Samling 1 skal gi en grundig innføring i mentaliseringsbasert terapi, modellens fremvekst og utvikling, en bred orientering om bruk av mentaliseringsbasert teori og tilnærminger som rommes innenfor denne tradisjonen i dag, nasjonalt og internasjonalt. Det vil bli gitt en innføring av tilknytningsteori, nevrobiologi, affekter og mentaliseringsbegret. Empiri for mentaliseringsbaserte tilnæringer i ulike rammer og kontekster vil bli gjort rede for.

Læringsutbytte:

Kandidaten vil etter seminar 1 oppnå kunnskap og kompetanser i følgende:

Kunnskap:

• Kjennskap til psykoterapeutiske modeller og anvendelsen av dem.
• Inngående kunnskap om mentaliseringsbasert terapi og behandlingsmetodes´ styrker og begrensninger.
• Kan vurdere indikasjon og kontraindikasjon for mentaliseringsbasert behandling utifra metodens begrensninger og styrker.
• Økt kunnskap om teorigrunnlaget for mentaliseringsbasert psykoterapi, og spesielt hvordan ordinær utvikling av mentalisering informerer terapeutiske intervensjoner, herunder kunnskap i vurdering av psykisk helsetilstand.
• Økt kunnskap om og ferdighetstrening i anvendelsen av en mentaliseringsbasert behandling ved ulike tilstandsbilder, i ulike aldersgrupper, og i arbeid både med individer og systemer (vurdering av relevant behandlingstilnærming) og hvordan ivareta barneperspektiv og voksenperspektiv.

Ferdigheter og generell kompetanse (holdninger)

• Arbeid med et bredt spekter av psykiske lidelser.
• Å kunne redegjøre for forskning på effekten av mentaliseringsbasert teori og praksis og hvordan denne kunnskapen kan nyttiggjøres i egen klinisk praksis.
• Å kunne redegjøre for hvordan bakgrunn og egenskaper ved terapeuten, pasienten, og emosjonelle og relasjonelle kvaliteter ved samhandlingen påvirker den psykoterapeutiske prosessen.
• Profesjonelle og etiske retningslinjer.
• Kjennskap til psykoterapeutiske modeller og anvendelsen av dem.
• Grunnleggende prinsipper for mentalisering. Intervensjonsprinsipper og hvordan tilpasse intervensjoner i samarbeid med pasient.
• Rammer for terapi.
• Oppstart,- prosess og avslutning av psykoterapi.
• Kultursensitivitet i sitt kliniske arbeid.

Anbefalt litteratur

Bateman, A. & Fonagy, P. (red.). (2019). Handbook of mentalizing in mental health practice. Washington D.C: American Psychiatric Publishing, Inc.

Bateman, A. & Holmes, J. (1995). An Introduction to Psychoanalysis, Routledge and imprint of Taylor & Francis Books Ltd, 3-26.

Bowlby, J. (1969). Attachment and loss, volume I: attachment. London: Hogarth Press and the Institute of Psycho-Analysis.

Bowlby, J. (1973). Attachment and Loss, Vol. 2: Separation. Anger and anxiety. London:

Pimlico.

Bowlby, J. (1988). A secure base: Clinical applications of attachment theory. London: Routledge.

Fonagy, P. & Target, M. (1997). Attachment and reflective function:  Their role in self-organization. Development and Psychopathology, 9, 679-700.

Fonagy, P., Target, M., Steele, H. & Steele, M. (1998). Reflective-functioning manual, version 5.0, for applications to adult attachment interviews. London: University College London.

Karterud, S., Folmo, E. & Kongerslev, M. (2020). Mentaliseringsbasert terapi (MBT). Oslo: Gyldendal

Malda-Castillo, J., Browne, C. & Perez-Algorta, G. (2018). Mentalization-based treatment and its evidence-base status: A systematic literature review. Psychology and psychotherapy, 92(4), 465-498. doi: 10.1111/papt.12195

Samling 2: Grunnlagsteoretisk forståelse, historisk utvikling og psykoterapeutiske begreper, terapeutrollen (4 dagers undervisning)

Tema: En historisk oversikt og utvikling. Sentrale psykoterapeutiske begreper. Terapeutrollen.

Mål og innhold: Samling 2 skal gi en gjennomgang av relevant litteratur som setter mentaliseringsbasert teori og terapi i en historisk kontekst og viser utviklingslinjene i de vitenskapelige diskursene i faget. En historisk oversikt fra Freud til Fonagy vil bli gjort rede for, med en oversikt over psykoanalyse og psykodynamisk historie. Det vil bli gitt en grundig gjennomgang av de sentrale psykodynamiske begreper som forsvarsmekanismer, motstand, nøytralitetsbegrepet, overføring og motoverføring. Terapeutrollen vil også være sentralt for denne samlingen.

Læringsutbytte:

Kandidaten vil etter seminar 2 oppnå kunnskap og kompetanser i følgende:

Kunnskap:

• Kjennskap til psykoterapeutiske modeller og anvendelsen av dem.
• Inngående kunnskap om mentaliseringsbasert terapi som behandlingsmetodes´ styrker og begrensninger.
• Økt kunnskap om teorigrunnlaget for mentaliseringsbasert psykoterapi, og spesielt hvordan ordinær utvikling av mentalisering informerer terapeutiske intervensjoner (vurdering av psykisk helsetilstand).

Ferdigheter og generell kompetanse (holdninger)

• Arbeid med et bredt spekter av psykiske lidelser.
• Å kunne redegjøre for forskning på effekten av mentaliseringsbasert teori og praksis og hvordan denne kunnskapen kan nyttiggjøres i egen klinisk praksis.
• Å kunne redegjøre for hvordan bakgrunn og egenskaper ved terapeuten, pasienten, og emosjonelle og relasjonelle kvaliteter ved samhandlingen påvirker den psykoterapeutiske prosessen.
• Profesjonelle og etiske retningslinjer.
• Kjennskap til psykoterapeutiske modeller og anvendelsen av dem
• Rammer for terapi.
• Alliansearbeid.
• Arbeide med overføring/motoverføring, vurdere hvordan egen bakgrunn og orientering kan påvirke behandlingen.

Anbefalt litteratur

Alberdi, Francisco; Rosenbaum, Bent & Sørensen, Per, Moderne Psykoterapi, Hans Reitzel, 2015, kap 1, 15-40

Allen, J. G. (2008). Psychotherapy: The artful use of science. Social work, 78, 159-187.

Bion, W R. ”Attacks on Linking” The International Journal of Psycho-Analysis 40  (Jan 1, 1959): 308.

Fairbairn, W. Ronald D.; Endopsychic Structure Considered in Terms of ObjectRelationships.  Int. J. PsychoAnal., 25:7092, 1944

Hougaard, Esben, Psykoterapi, Dansk psykologisk Forlag, 2004, kap 3, 53-80

Karterud, S. Fra Narcissisme til selvpsykologi. Klim 2000

Ogden, Thomas. The Concept of Internal Object Relations. Int. J. PsychoAnal., 64:227241, 1983.

Perry, J. Christopher: Defence Mechanism Rating Scales. Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. Oversat af Morten Kjølbye & Per Sørensen. Psykoterapeutisk forlag 2001.

Schauenburg H1, Willenborg V, Sammet I, Ehrenthal JC. Self-reported defence mechanisms as an outcome measure in psychotherapy: a study on the German version of the Defence Style Questionnaire DSQ 40. Psychol Psychother. 2007 Sep;80(Pt 3):355-66.

Symington, N. (1997). The Making of a Psychotherapist, Karnac Books, Kap 1-2

Winnicott, D.W. ”Hate in the Counter-Transference” The International Journal of Psycho-Analysis 30  (Jan 1, 1949): 69

Vaillant, G.E. (1994).. Ego mechanisms of defense and personality psychopathology. J Abnorm Psychol., 103(1), 44-50.

Samling 3: Problemformulering, vurdering av mentaliseringsevne og kriseplaner, håndtering av affektstorm (2 dagers undervisning, 2 dagers veiledning)

Tema: Vurdering av psykisk helsetilstand hos pasienter til behandling med beskrivelse av problemformulering (mentaliseringsbasert kasusformulering). Manual for refleksiv funksjon og generelle retningslinjer. Tilpasning til behandling.

Mål og innhold: Samling 3 skal fremme evnen til å vurdere pasienters evne til å mentalisere og implikasjoner for behandling. Emosjonelt innhold i sesjoner og hvordan jobbe med mentaliseringsproblemer, affektutbrudd og krisetilstander vil være sentralt. Det vil være fokus på overføringsspor i behandlingen, samt evalueringsredskaper. Det vil fokuseres på utarbeidelse av kriseplan samt hvordan aktivt bruke problemformuleringen og kriseplanen i det psykoterapeutiske arbeidet, også for å fremme allianse, felles fokus og samarbeid i behandlingen.

Læringsutbytte:

Kandidaten vil etter seminar 3 oppnå kunnskap og kompetanser i følgende:

Kunnskap:

• Inngående kunnskap om relevante kartleggings -og utredningsmetoder.
• Økt kunnskap om systematisering av erfaring og evaluering i det kliniske arbeidet.
• Identifisering av terapeutiske problemer og utarbeidelse av problemformulering, behandlingsplan og kriseplaner for å fremme fokus i terapi.
• Alliansearbeid.
• Vurdering av psykoterapeutisk problemstilling og mentaliseringsevne.
•  Identifisering av terapeutiske problemer og utarbeidelse av problemformulering, behandlingsplan og kriseplaner for å fremme fokus i terapi.

Ferdigheter og generell kompetanse (holdninger)

• Å kunne anvende mentaliseringsbasert teori som grunnlaget som bakgrunn for å forstå pasientenes aktuelle utfordringer, samt legge en behandlingsplan sammen med pasienten med dette som utgangspunkt.
• Har økte ferdigheter i å anvende teknikker, ferdigheter og intervensjoner som utgjør kjernen i mentaliseringsbasert arbeid.
• Kan systematisere erfaringer fra anvendelsen av mentaliseringsbasert behandling og vurdere behandlingseffekt forløpende (utredning, diagnostisering og tilpasse behandling).
• Intervensjonsprinsipper, tilpasse intervensjoner i samarbeid med pasient og pårørende og evaluere utfall i fellesskap.
• Emosjonelt innhold i sesjoner og hvordan jobbe med mentaliseringsproblemer, affektutbrudd og krisetilstander.
•  Å ha kjennskap til forskning om hvordan evaluering kan benyttes for å optimalisere behandlingen, inkludert fange opp vansker eller hindre forverring i terapiforløpet. Dette omfatter evaluering og ivaretagelse av både samarbeidsrelasjonen og pasientens utbytte av behandlingen.

Anbefalt litteratur

Karterud, S. (2018). Case formulations in mentalization-based group therapy. Research in Psychotherapy: Psychopathology, Process and Outcome, 21(3), 132-136. https://doi.org/10.4081/ripppo.2018.318

Simonsen, S; Nørgaard, N.L; Aaskov Larsen, K & Bjørnholm, K.I: Mentalization-inspired case formulation: Minding the difficult patient. Personality and Mental Health 5: 73-79, 2011

Samling 4: Klinisk anvendelse av utviklingspsykologi, personlighetsteori og patologiforståelse, generelle prinsipper i MBT, terapeutisk holdning (2 dagers undervisning og 2 dagers veiledning)

Tema: Utredning, vurdering og etablering av behandlingsplan med målsetninger. Personlighet og personlighetspatologi. Allianse og samarbeid. Terapeutrollen.

Mål og innhold: Samling 4 gir en innføring i psykiske lidelser og tilpasning i metode, med spesifikt fokus på personlighet og personlighetspatologi. Terapeutiske kompetanser i hvordan jobbe med mentaliseringsproblemer og intervensjonsprinsipper vil bli arbeidet med. Rammer i terapi vil bli gjort rede for, og hvordan tilpasning til mentaliseringsnivå kan fremmes. Utredning, vurdering og etablering av behandlingsplan med målsetninger, behandlingsallianse, epistemisk tillit er sentralt.

Læringsutbytte:

Kandidaten vil etter seminar 4 oppnå kunnskap og kompetanser i følgende:

Kunnskap:

• Økt kompetanse i hvordan sosiokulturelle faktorer som kjønn, kjønnsidentitet, kultur, etnisitet, rase, alder, familiekontekst, religion og seksuell orientering (majoritets/minoritetstillhørighet) tas med i vurdering av hvilke faktorer som påvirker personlighet, verdier, verdenssyn, relasjoner, psykopatologi og holdninger til behandling, og kan gjøre individuelle tilpasninger til pasientens behov basert på dette
• Økt kunnskap i anvendelsen av mentaliseringsbasert terapi for å fremme brukermedvirkning.
• Økt kunnskap om teorigrunnlaget for mentaliseringsbasert psykoterapi og personlighetspatologi, og spesielt hvordan ordinær utvikling av mentalisering informerer terapeutiske intervensjoner (vurdering av psykisk helsetilstand).

Ferdigheter og generell kompetanse (holdninger)

• Grunnleggende prinsipper for mentalisering. Intervensjonsprinsipper og hvordan tilpasse intervensjoner i samarbeid med pasient
• Å etablere, utvikle og opprettholde terapeutiske relasjoner.
• Kan anvende kasusformulering og brukermedvirkning i praksis for å sikre pasienters og deres pårørende innflytelse.
• Å reflektere over og arbeide med egne reaksjoner og bidrag til den terapeutiske relasjonen.

Litteratur:

Karterud, S., Folmo, E. & Kongerslev, M. T. (2020). MBT - Mentaliseringsbasert terapi. Gyldendal Norsk Forlag.

Simonsen, S; Nørgaard, N.L; Aaskov Larsen, K & Bjørnholm, K.I: Mentalization-inspired case formulation: Minding the difficult patient. Personality and Mental Health 5: 73-79, 2011

Samling 5 og 6 Psykopatologi, psykoterapiforskning, vitenskapsteori, utredning og vurdering, metodisk refleksjon (4 dagers undervisning og 4 dagers veiledning)

Tema: Dette er tema som deles over to samlinger. Evaluere behandlingsforløp med pasienter med en bred rekke psykiatriske og psykologiske problemstillinger. Ulike former for psykiske lidelser: personlighetsforstyrrelser, spiseforstyrrelser, angst, psykose, depresjon, traumelidelser.

Mål og innhold: Samling 5 og 6 skal gi en innføring i psykoterapi forskningen og vitenskapsteoretiske problemstillinger med relevans for mentaliseringsbasert praksis. Både forskning på terapeutisk effekt og på hva som bidrar til endring i psykoterapiprosesser vektlegges. Drøfting av ulike måter å forstå evidensbasert praksis på vil være gjennomgående. Psykologen vil få en innføring i bredden av kilder til kunnskap om MBT samt muligheter og begrensninger knyttet til disse.

Læringsutbytte:

Psykologen vil etter seminar 5 og 6 oppnå kunnskap og kompetanser i følgende:

Kunnskap:

• Økt kompetanse i å forholde seg aktivt til forskningslitteratur og kunnskapsoversikter, og spesielt søke ny kunnskap når utredning/behandling ikke gir forventede resultater.
• Inngående kunnskap om relevante kartleggings -og utredningsmetoder.
• Økt kunnskap om systematisering av erfaring og evaluering i det kliniske arbeidet.
• Økt kunnskap om og ferdighetstrening i anvendelsen av en mentaliseringsbasert behandling ved ulike tilstandsbilder, i ulike aldersgrupper, og i arbeid både med individer og systemer (vurdering av relevant behandlingstilnærming) og hvordan ivareta barneperspektiv og voksenperspektiv.
• Identifisering av terapeutiske problemer og utarbeidelse av problemformulering, behandlingsplan og kriseplaner for å fremme fokus i terapi.
• Allianse.
• Vurdering av psykoterapeutisk problemstilling og mentaliseringsevne.
• Grunnleggende prinsipper for mentalisering.

Ferdigheter og generell kompetanse (holdninger)

• Intervensjonsprinsipper, tilpasse intervensjoner i samarbeid med pasient og pårørende og evaluere utfall i fellesskap.
• Å kunne anvende mentaliseringsbasert teori som grunnlaget som bakgrunn for å forstå pasientenes aktuelle utfordringer, samt legge en behandlingsplan sammen med pasienten med dette som utgangspunkt.
• Har økte ferdigheter i å anvende teknikker, ferdigheter og intervensjoner som utgjør kjernen i mentaliseringsbasert arbeid.
• Kan systematisere erfaringer fra anvendelsen av mentaliseringsbasert behandling og vurdere behandlingseffekt forløpende (utredning, diagnostisering og tilpasse behandling).
• Å ha kjennskap til forskning om hvordan evaluering kan benyttes for å optimalisere behandlingen, inkludert fange opp vansker eller hindre forverring i terapiforløpet. Dette omfatter evaluering og ivaretagelse av både samarbeidsrelasjonen og pasientens utbytte av behandlingen.

Anbefalt litteratur

Bateman, A., Fonagy, P., Cambell, C., Luyten, P. & Debanné, M. (2023).  “Cambridge Guide to Mentalization-Based Treatment (MBT)”, London: Cambridge.

Bateman, A. & Fonagy, P. (2011).  Handbook of Mentalizing in Mental Health Practice. kap 2, 43-66. Amer Psychiatric Pub.

Bateman, A. & Fonagy, P. (2016). Mentalization Based Treatment for Personality Disorders: A Practical Guide. Kap 4, 104-144. London: Oxford University Press.

Traumer:

Allen, J. G. (2012a). Restoring mentalizing in attachment relationships. Treating trauma with plain old therapy. London, England. Washington, DC: American Psychiatric Publishing.

Allen, J. G. (2012b). Mentalizing in the development and treatment of attachment trauma (developments in psychoanalysis). London, England: Karnac Books Ltd.

Allen, J. G., Bleiberg, E. & Haslam-Hopwood, G. T. G. (2003). Mentalizing as a compass for treatment. Houston, USA: The Menninger Clinic.

Allen, J. G., Fonagy, P. & Bateman, A. (2008). The role of mentalizing in treating attachment trauma. I: Lanius, R. A., Vermetten, E., Pain, C. (red.). The impact of Early Life Trauma on Health and Disease: The hidden Epidemic, s. 247-256. Cambridge, UK: Cambridge University Press.

Personlighetsforstyrrelser:

Bateman, Anthony & Fonagy, Peter, Psychotherapy for Borderline Personality Disorder, Oxford University Press, USA, 2004, kap 3-4, 111-144

Bateman, Anthony W. & Fonagy, Peter, Handbook of Mentalizing in Mental Health Practice, Amer Psychiatric Pub, 2011, kap 11, 273-388

Carlsen, A og Jordet, H. «Mentaliseringsbasert behandling av unnvikende personlighetsproblematikk – en behandlingsguide», Fagbokforlaget 2024

Karterud, S., Wilberg, T. & Urnes, Ø. (2017). Personlighetspsykiatri (2 ed.). Gyldendal Akademisk.

Psykoser:

Brent, B:.Mentalization-based psychodynamic psychotherapy for psychosis. J Clin Psychol. 2009 Aug;65(8):803-14

Brent, B (2015). A mentalization-based approach to the development of the therapeutic alliance in the treatment of schizophrenia. J Clin Psychol. Feb;71(2):146-56.

Weijers, J., Ten Kate, C., Eurelings-Bontekoe, E., Viechtbauer, W., Rampaart, R., Bateman, A., & Selten, J. P. (2016). Mentalization-based treatment for psychotic disorder: protocol of a randomized controlled trial. BMC Psychiatry, 16, 191. doi: 10.1186/s12888-016-0902-x

Weijers JG., Ten Kate, C., Debanné M.; «Mentalization and psychosis: a rationale for the use of mentalization theory to understand and treat non-affectice psychotic disorder”. J Contemp Psychotherapy 2020

Depresjon:

Bateman A, Fonagy P. Borderline Personality Disorder and Mood Disorders: Mentalizing as a Framework for Integrated Treatment. J Clin Psychol. 2015 Aug;71(8):792-804.

Ensink K, Bégin M, Normandin L, Fonagy P: Maternal and child reflective functioning in the context of child sexual abuse: pathways to depression and externalising difficulties. Eur J Psychotraumatol. 2016 Jan 27;7:306

Schnell K. Mentalizing functions provide a conceptual link of brain function and social cognition in major mental disorders. Psychopathology. 2014;47(6):408-16.

Spiseforstyrrelser:

Bateman, Anthony W. & Fonagy, Peter, Handbook of Mentalizing in Mental Health Practice, Amer Psychiatric Pub, 2011, kap 14, 347-384

Kuipers GS, van Loenhout Z, van der Ark LA, Bekker MH: Attachment insecurity, mentalization and their relation to symptoms in eating disorder patients. Attach Hum Dev. 2016 Jun;18(3):250-72

Skårderud, F., Sommerfeldt, B. og Robinson, P. (2020). Sult – en mentaliseringsbasert tilnærming til spiseforstyrrelser. Oslo: Gyldendal.

Angst og OCD:

Alberdi F, Rosenbaum B. [Evidence to support psychodynamic psychotherapy]. Ugeskr Laeger. 2010 Oct;172(42) 2882-2887. PMID: 21040658.

Høgenhaug, S. S., Bloch, M. S., Schiepek, G., Kjølbye, M., & Steffensen, S. V. (2021). Mentalization-based therapy for a patient suffering from panic disorder: a systematic single case study. Psychoanalytic Psychotherapy, 35(1), 44–69. https://doi.org/10.1080/02668734.2021.1920454

B Milrod, AC Leon, F Busch, M Rudden” A Randomized Controlled Clinical Trial of Psychoanalytic Psychotherapy for Panic Disorder”- Am J Psychiatry 2007; 164:265–272

Samling 7: Problemformulering, kriseplan, brukermedvirkning, behandlingsplanlegging og terapiavslutning. Affektstorm. Grunnleggende prinsipper i MBT (Del 2) (2 dagers undervisning og 2 dagers veiledning)

Tema: Psykoterapeutisk holdning og rammer. Tilpasning til mentaliseringsnivå. Emosjonelt innhold i sesjoner, vurdering av psykoterapeutisk problemstilling og mentaliseringsevne. Bruk av tekster i terapi til planlegging, avslutning og å fremme samarbeid med pasient og pårørende.

Mål og innhold: Samling 7 vil fremme terapeutiske ferdigheter i regulering av spenningsnivå, affektfokus, affekt og interpersonlige hendelser og mentalisering av emosjoner. Overføring, forholdet til terapeuten, MBT og tilknytning, bruk av motoverføring og sjekke egen forståelse og korrigere misforståelser vil være sentralt. Hvordan tekster kan brukes som verktøy i arbeid med behandlingsplanlegging, fremme brukermedvirkning og rammer i behandling vil også være sentralt.

Læringsutbytte:

Kandidaten vil etter seminar 7 oppnå kunnskap og kompetanser i følgende:

Kunnskap:

• Emosjonelt innhold i sesjoner
• Hvordan jobbe med mentaliseringproblemer, affektutbrudd og krisetilstander.
• Økt kunnskap om systematisering av erfaring og evaluering i det kliniske arbeidet.
• Bruk av kasusformuleringer og kriseplaner i behandlingssamarbeidet.
• Identifisering av terapeutiske problemer og utarbeidelse av problemformulering, behandlingsplan og kriseplaner for å fremme fokus i terapi.
• Alliansefremmende arbeid.
•  Vurdering av psykoterapeutisk problemstilling og mentaliseringsevne.
• Grunnleggende prinsipper for mentalisering.

Ferdigheter og generell kompetanse (holdninger)

• Intervensjonsprinsipper, tilpasse intervensjoner i samarbeid med pasient og pårørende og evaluere utfall i fellesskap.
• Å kunne anvende mentaliseringsbasert teori som grunnlaget som bakgrunn for å forstå pasientenes aktuelle utfordringer, samt legge en behandlingsplan sammen med pasienten med dette som utgangspunkt.
• Har økte ferdigheter i å anvende teknikker, ferdigheter og intervensjoner som utgjør kjernen i mentaliseringsbasert arbeid.
• Å ha toleranse for å arbeide innen et høyt nivå av emosjonalitet og kompleksitet.
• Kan systematisere erfaringer fra anvendelsen av mentaliseringsbasert behandling og vurdere behandlingseffekt forløpende (utredning, diagnostisering og tilpasse behandling).

Litteratur:

Bateman, A., Fonagy, P., Campbell, C., Luyten, P. & Debbané, M. (2023). Cambridge guide to mentalization-based treatment (MBT). Cambridge University Press.

Karterud, S. (2018). Case formulations in mentalization-based group therapy. Research in Psychotherapy: Psychopathology, Process and Outcome, 21(3), 132-136. https://doi.org/10.4081/ripppo.2018.318

Karterud, S., Folmo, E. & Kongerslev, M. T. (2020). MBT - Mentaliseringsbasert terapi.Gyldendal Norsk Forlag.

Yalom, I. D. (2010). The gift of therapy. Piatkus Books.

Samling 8: Mentaliseringsbasert individualterapi (MBI-I) Del 1. Pasient-terapeut forholdet, overføring, motoverføring, terapeutisk allianse (2 dagers undervisning og 2 dagers veiledning)

Tema: Tekniske ferdigheter i MBT individualterapi, anvendelse av vurderingsskala, arbeid med den terapeutiske alliansen, grunnleggende prinsipper i MBT.

Mål og innhold: Samling 8 skal gi tekniske ferdigheter i MBT i individualterapi, vurdere egen praksis og tilpasse terapi til aktuell pasient, teoretisk og praktisk forståelse av personlighetsfungering, mentalisering, psykodynamikk og intersubjektivitet ved ulike former for psykiske lidelser.

Læringsutbytte:

Kandidaten vil etter seminar 8 oppnå kunnskap og kompetanser i følgende:

Kunnskap:

• Inngående kunnskap om relevante kartleggings -og utredningsmetoder.
• Økt kunnskap om systematisering av erfaring og evaluering i det kliniske arbeidet.
• Alliansearbeid.
• Vurdering av psykoterapeutisk problemstilling og mentaliseringsevne.
• Identifisering av terapeutiske problemer og utarbeidelse av problemformulering, behandlingsplan og kriseplaner for å fremme fokus i terapi.
• Arbeide med overføring/motoverføring, vurdere hvordan egen bakgrunn og orientering kan påvirke behandlingen.
• Evne til å nyttiggjøre seg veiledning, hvor veiledning skal fremme refleksjon og fleksibilitet i terapeutrollen og bevisstgjøring omring egen behandlerrolle.
• Ferdigheter og generell kompetanse (holdninger):
• Å kunne anvende mentaliseringsbasert teori som grunnlaget som bakgrunn for å forstå pasientenes aktuelle utfordringer, samt legge en behandlingsplan sammen med pasienten med dette som utgangspunkt.
• Har økte ferdigheter i å anvende teknikker, ferdigheter og intervensjoner som utgjør kjernen i mentaliseringsbasert arbeid.
• Å erkjenne betydning av, og kunne opprettholde rammebetingelser og terapeutisk holdning.
• Å sørge for tilbakemeldinger fra pasienten slik at man kan lære av egne erfaringer og best mulig ivareta terapien.
• Å sørge for selvivaretagelse og egenmentalisering.  
• Kan systematisere erfaringer fra anvendelsen av mentaliseringsbasert behandling og vurdere behandlingseffekt forløpende (utredning, diagnostisering og tilpasse behandling).
• Intervensjonsprinsipper, tilpasse intervensjoner i samarbeid med pasient og pårørende og evaluere utfall i fellesskap.
• Emosjonelt innhold i sesjoner og hvordan jobbe med mentaliseringsproblemer, affektutbrudd og krisetilstander.
• Å ha kjennskap til forskning om hvordan evaluering kan benyttes for å optimalisere behandlingen, inkludert fange opp vansker eller hindre forverring i terapiforløpet. Dette omfatter evaluering og ivaretagelse av både samarbeidsrelasjonen og pasientens utbytte av behandlingen.

Litteratur:

Gabbard, G. O. (1995). Countertransference: The emerging common ground. The International Journal of Psychoanalysis, 76(3), 475-485.

Karterud, S., Folmo, E. & Kongerslev, M. T. (2020). MBT - Mentaliseringsbasert terapi. Gyldendal Norsk Forlag.

Skårderud, F., Sommerfeldt, B. & Robertson, P. (2020). Sult. Mentaliseringsbasert tilnærminger til spiseforstyrrelser. Oslo: Gyldendal

Winnicott, D. W. (1994). Hate in the counter-transference. Journal of Psychotherapy Practice & Research, 3(4), 348-356 (Opprinnelig utgitt 1947).

Samling 9: Mentaliseringsbasert individualterapi Del 2. Endring og utviklingsfremmende intervensjoner (2 dagers undervisning og 2 dagers veiledning)

Tema: Tekniske ferdigheter i MBT individualterapi, anvendelse av vurderingsskala, arbeid med den terapeutiske alliansen, grunnleggende prinsipper i MBT fortsetter. Endring gjennom mentalisering. Mentalisering av den terapeutiske relasjon.

Mål og innhold: Samling 9 fortsetter å gi innføring og praktisk ferdighetstrening på tekniske ferdigheter i MBT i individualterapi, vurdere egen praksis og tilpasse terapi til aktuell pasient, teoretisk og praktisk forståelse av personlighetsfungering, mentalisering, psykodynamikk og intersubjektivitet ved ulike former for psykiske lidelser.

Læringsutbytte:

Kandidaten vil etter seminar 9 oppnå kunnskap og kompetanser i følgende:

Kunnskap:

• Inngående kunnskap om relevante kartleggings -og utredningsmetoder.
• Økt kunnskap om systematisering av erfaring og evaluering i det kliniske arbeidet.
• Alliansearbeid.
• Vurdering av psykoterapeutisk problemstilling og mentaliseringsevne.
• Identifisering av terapeutiske problemer og utarbeidelse av problemformulering, behandlingsplan og kriseplaner for å fremme fokus i terapi.
• Arbeide med overføring/motoverføring, vurdere hvordan egen bakgrunn og orientering kan påvirke behandlingen.
• Evne til å nyttiggjøre seg veiledning, hvor veiledning skal fremme refleksjon og fleksibilitet i terapeutrollen og bevisstgjøring omring egen behandlerrolle.

Ferdigheter og generell kompetanse (holdninger):

• Å kunne anvende mentaliseringsbasert teori som grunnlaget som bakgrunn for å forstå pasientenes aktuelle utfordringer, samt legge en behandlingsplan sammen med pasienten med dette som utgangspunkt.
• Har økte ferdigheter i å anvende teknikker, ferdigheter og intervensjoner som utgjør kjernen i mentaliseringsbasert arbeid.
• Å erkjenne betydning av, og kunne opprettholde rammebetingelser og terapeutisk holdning.
• Å sørge for tilbakemeldinger fra pasienten slik at man kan lære av egne erfaringer og best mulig ivareta terapien.
• Å sørge for selvivaretagelse og egenmentalisering.  
• Kan systematisere erfaringer fra anvendelsen av mentaliseringsbasert behandling og vurdere behandlingseffekt forløpende (utredning, diagnostisering og tilpasse behandling).
• Intervensjonsprinsipper, tilpasse intervensjoner i samarbeid med pasient og pårørende og evaluere utfall i fellesskap.
• Emosjonelt innhold i sesjoner og hvordan jobbe med mentaliseringsproblemer, affektutbrudd og krisetilstander.
• Å ha kjennskap til forskning om hvordan evaluering kan benyttes for å optimalisere behandlingen, inkludert fange opp vansker eller hindre forverring i terapiforløpet. Dette omfatter evaluering og ivaretagelse av både samarbeidsrelasjonen og pasientens utbytte av behandlingen.

Litteratur

Karterud, S., Folmo, E. & Kongerslev, M. T. (2020). MBT - Mentaliseringsbasert terapi. Gyldendal Norsk Forlag

Symington, Neville (1983): The Analyst’s act of freedom as agent of therapeutic change. International Review of Psycho-Analysis, 10: 284-291

Samling 10: MBT-G, psykoedukasjon, ulike gruppestrukturer (2 dagers undervisning og 2 dagers veiledning)

Tema: Mentaliseringsbasert gruppeterapi og endring gjennom mentalisering i grupper. Det gjennomgås både psykoedukasjonsgruppe og dynamisk gruppeterapi for å gi kandidatene inngående kjennskap til å etablere og drive grupper.

Mål og innhold: Samling 10 vil gi en kort historisk riss av gruppebehandlingens historie og tradisjoner, herunder gruppeanalytiske begrep. Gjennomgang av vurdering av gruppe-egnethet samt hvordan tilpasse behandlingsgrupper forskjellige pasienter og deres aktuelle mentaliseringsevne og psykopatologi vil være sentralt.

Læringsutbytte:

Kandidaten vil etter seminar10 oppnå kunnskap og kompetanser i følgende:

 Kunnskap

• Kan vurdere indikasjon og kontraindikasjon for mentaliseringsbasert behandling ut ifra metodens begrensninger og styrker.
• Økt kunnskap om teorigrunnlaget for mentaliseringsbasert psykoterapi, og spesielt hvordan ordinær utvikling av mentalisering informerer terapeutiske intervensjoner (vurdering av psykisk helsetilstand).
•  Inngående kunnskap om mentaliseringsbasert terapi som behandlingsmetodes´ styrker og begrensninger.
• Inngående kunnskap om relevante kartleggings -og utredningsmetoder og utnyttelse av gruppeterapeutiske tilnærminger.
• Økt kunnskap om systematisering av erfaring og evaluering i det kliniske arbeidet.
• Økt kunnskap i anvendelsen av mentaliseringsbasert gruppeterapi for å fremme brukermedvirkning.

Ferdigheter og generell kompetanse (holdninger)

• Arbeid med et bredt spekter av psykiske lidelser innenfor gruppeterapeutiske tilnærminger.
• Kjennskap til gruppepsykoterapeutiske strukturer og anvendelsen av dem.
• Rammer for terapi. Oppstart,- prosess og avslutning av gruppe psykopsykoterapi.
• Vurdering av psykoterapeutisk problemstilling og mentaliseringsevne i gruppesammenheng.
• Identifisering av terapeutiske problemer og utarbeidelse av problemformulering, behandlingsplan og kriseplaner for å fremme fokus i terapi også i gruppearbeid.
• Alliansearbeid og gruppeterapeutisk allianse.
• Grunnleggende prinsipper for mentalisering. Intervensjonsprinsipper og hvordan tilpasse intervensjoner i gruppe samt evaluere utfall i fellesskap.
• Emosjonelt innhold i sesjoner og hvordan jobbe med mentaliseringproblemer, affektutbrudd og krisetilstander.
• Arbeide med overføring/motoverføring, vurdere hvordan egen bakgrunn og orientering kan påvirke behandlingen.

Litteratur:

Karterud, S. (2019). Manual for gruppekurs om personlighet og personlighetsproblemer. Oslo: Gyldendal 

Karterud, S. (2023). Manual for mentaliseringsbasert grupperterapi (MBT-G) (2. utg.). Gyldendal Norsk Forlag.

Karterud, S.(2023) Gruppeanalyse og psykodynamisk gruppeterapi, Pax Forlag

Karterud, S. & Bateman, A. W. (2012). Group therapy techniques. I A. W. Bateman & P. Fonagy

(Red.), Handbook of mentalizing in mental health practice (s. 81-105). American Psychiatric Publishing Inc.

Samling 11: Samarbeid, team, ambulante tjenester, ambulerende virksomhet (2 dagers undervisning og 2 dagers veiledning)

Tema: Det gjennomgås MBT i organisasjoner, miljøterapi og ambulante tjenester (AMBIT-modellen). Sistnevnte har som mål «å nå dem som er vanskelige å nå».

Mål og innhold: Samling 11 vil fokusere på hvordan mentaliseringsteorien kan utvides til samarbeidspartnere, både interne og eksterne, og se på hvordan psykoterapeutiske prosesser kan skapes rundt pasienten i samarbeide med andre tjenester. Her vil kandidaten se hvordan samtaleterapeutiske holdninger og teknikker med fordel kan videreformidles og benyttes i andre behandlingselementer rundt pasienten, samt hvilke utfordringer man som psykoterapeut kan stå i når pasienten krever samhandling på tvers av behandlingssektorer, modaliteter og nivåer. Et spesifikt fokus vil være mot de pasienter som ofte man strever med å hjelpe, og som ikke har nyttiggjort seg ordinær behandling tidligere, og har sammensatte problemer.

Læringsutbytte:

Kandidaten vil etter seminar 11 oppnå kunnskap og kompetanser i følgende:

Kunnskap:

• Økt kunnskap om og ferdighetstrening i anvendelsen av en mentaliseringsbasert behandling ved ulike tilstandsbilder, i ulike aldersgrupper, og i arbeid både med individer og systemer (vurdering av relevant behandlingstilnærming) og hvordan ivareta barneperspektiv og voksenperspektiv.
• Hvilken betydning ytre livsvilkår kan ha for menneskers levekår, mentaliseringskapasitet og psykiske helse.
• Økt kunnskap om hvordan mentalisering som en sosial kompetanse påvirker funksjon i arbeid, utdannelse og inkludering.
• Hvordan familiens livsløp og spesielle kriser griper inn i menneskers liv og påvirker samspillet med andre, herunder mentaliseringskapasitet.
• Økt kompetanse i hvordan sosiokulturelle faktorer som kjønn, kjønnsidentitet, kultur, etnisitet, rase, alder, familiekontekst, religion og seksuell orientering (majoritets/minoritetstillhørighet) tas med i vurdering av hvilke faktorer som påvirker personlighet, verdier, verdenssyn, relasjoner, psykopatologi og holdninger til behandling, og kan gjøre individuelle tilpasninger til pasientens behov basert på dette
• Økt kunnskap i anvendelsen av mentaliseringsbasert terapi for å fremme brukermedvirkning.

Ferdigheter og generell kompetanse (holdninger):

• Arbeid med et bredt spekter av psykiske lidelser
• Kjennskap til psykoterapeutiske modeller og anvendelsen av dem
• Rammer for terapi. Oppstart,- prosess og avslutning av psykoterapi
• Vurdering av psykoterapeutisk problemstilling og mentaliseringsevne
• Identifisering av terapeutiske problemer og utarbeidelse av problemformulering, behandlingsplan og kriseplaner for å fremme fokus i terapi
• Alliansearbeid
• Grunnleggende prinsipper for mentalisering. Intervensjonsprinsipper og hvordan tilpasse intervensjoner i samarbeid med pasient og pårørende samt evaluere utfall i fellesskap
• Emosjonelt innhold i sesjoner og hvordan jobbe med mentaliseringproblemer, affektutbrudd og krisetilstander
• God kjennskap til profesjonelle og etiske retningslinjer og kunne reflektere over etiske dilemmaer i psykoterapeutisk praksis.
• Arbeide med overføring/motoverføring, vurdere hvordan egen bakgrunn og orientering kan påvirke behandlingen.
• Kultursensitivitet i sitt kliniske arbeid

Litteratur:

Andersen, T. (1995). Reflecting Processes; Acts of Informing and Forming. I Friedman, S. The Reflecting Team in Action, s. 11-37. New York: The Guilford Press.

Asen, E. & Fonagy, P. (2021). Mentalizations-Based Treatment with families, Guildford Press

Asen, E. & Scholz, M. (2010). Multi-Family Therapy: Concepts and Techniques. London/New York: Routledge.

Bevington, Dickon, Fuggle, P., Cracknett, L & Fonagy, P: (2017); “Adaptive Mentalization-Based Integrative Treatment – A guide for teams to develop systems of care”, Oxford University Press

Samling 12: Mentalisering i ulike kontekster. Barn, unge, familie, par, foreldre, pårørendearbeid (2 dagers undervisning og 2 dagers veiledning)

Tema: Det gjennomgås MBT i ulike kontekster og arbeid med barn, familie, par og foreldre. 

Mål og innhold: Samling 12 fokuserer på mentalisering og MBT i flere kontekster og modaliteter. Denne samlingen gir en grundig innføring i mentaliseringsbasert terapi i møtet med barn, unge, par og familien. Mentaliseringsbasert forståelse og prinsipper i behandlingen av pasienten som del av et større system; både familie, par og øvrig sosialt nettverk er sentralt, med særlige tilpasninger til forskjellige alder.

Læringsutbytte:

Kandidaten vil etter seminar 12 oppnå kunnskap og kompetanser i følgende:

Kunnskap

• Økt kunnskap om og ferdighetstrening i anvendelsen av en mentaliseringsbasert behandling ved ulike tilstandsbilder, i ulike aldersgrupper, og i arbeid både med individer og systemer (vurdering av relevant behandlingstilnærming) og hvordan ivareta barneperspektiv og voksenperspektiv.
• Økt kunnskap om hvordan mentalisering som en sosial kompetanse påvirker funksjon i arbeid, utdannelse og inkludering.
• Hvilken betydning ytre livsvilkår kan ha for menneskers levekår, mentaliseringskapasitet og psykiske helse
• Hvordan familiens livsløp og spesielle kriser griper inn i menneskers liv og påvirker samspillet med andre, herunder mentaliseringskapasitet.
• Økt kompetanse i hvordan sosiokulturelle faktorer som kjønn, kjønnsidentitet, kultur, etnisitet, rase, alder, familiekontekst, religion og seksuell orientering (majoritets/minoritetstillhørighet) tas med i vurdering av hvilke faktorer som påvirker personlighet, verdier, verdenssyn, relasjoner, psykopatologi og holdninger til behandling, og kan gjøre individuelle tilpasninger til pasientens behov basert på dette
• Økt kunnskap i anvendelsen av mentaliseringsbasert terapi for å fremme brukermedvirkning.

Ferdigheter og generell kompetanse (holdninger)

• Arbeid med et bredt spekter av psykiske lidelser
• Kjennskap til psykoterapeutiske modeller og anvendelsen av dem
• Rammer for terapi. Oppstart,- prosess og avslutning av psykoterapi
• Vurdering av psykoterapeutisk problemstilling og mentaliseringsevne
• Identifisering av terapeutiske problemer og utarbeidelse av problemformulering, behandlingsplan og kriseplaner for å fremme fokus i terapi
• Alliansearbeid
• God kjennskap til profesjonelle og etiske retningslinjer og kunne reflektere over etiske dilemmaer i psykoterapeutisk praksis.
• Arbeide med overføring/motoverføring, vurdere hvordan egen bakgrunn og orientering kan påvirke behandlingen.
• Kultursensitivitet i sitt kliniske arbeid

Litteratur:

Bevington, D., Fuggle, P., Cracknell, L. & Fonagy, P. (2017). Adaptive mentalization-based integrative treatment: A guide for teams to develop systems of care. Oxford: Oxford University Press.

Byrne, G., Murphy, S., Connon, G. (2020). Mentalization-based treatments with children and families: A systematic review of the literature. Clinical Child Psychology and Psychiatry, 25(4), 1022-1048. doi: 10.1177/1359104520920689.

Midgley, N., Ensink, K., Lindqvist, K., Malberg, N. & Muller, N. (2017). Mentalization-based treatment for children: A time-limited approach. American Psychological Association. doi: 10.1037/0000028-005

Rossouw, T., Wiwe, M. & Vrova, I. (2021). Mentalization Based Treatment for Adolescents. London: Routledge

Rossouw, T. & Fonagy, P. (2012). Mentalization-based treatment for self-harm in adolescents: a randomized controlled trial. Journal of American Academy for Children and Adolescent Psychiatry, 51(12), 1304-1313 doi: 10.1016/j.jaac.2012.09.018